Folketrygdens utvikling

Folketrygdens utgifter var om lag 664 milliarder kroner i 2024. Utgiftene i folketrygden finansieres løpende over statsbudsjettet på linje med andre utgifter. Det er altså ingen direkte kobling mellom innbetalinger av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift og utbetalinger fra folketrygden, verken for det enkelte år eller over tid. 

Folketrygdens utgifter budsjetteres og regnskapsføres på kapitler i intervallet 2500 til 2799. Disse kapitlene inngår i følgende programområder (med ansvarlig departement i parentes):

• Programområde 28, Foreldrepenger, folketrygden (BFD)
• Programområde 29, Sosiale formål, folketrygden (AID)
• Programområde 30, Stønad ved helsetjenester (HOD)
• Programområde 33, Arbeidsliv (AID og NFD)

Folketrygdens inntekter budsjetteres og regnskapsføres på kapitlene 5700-5705.

Folketrygdens andel av statsregnskapet (utenom petroleumsvirksomhet)

Folketrygdens andel av statens utgifter (utenom petroleumsvirksomheten) har vært relativt stabil de siste seks årene. Figuren viser tall for 2024.

Utgiftene til folketrygden

Utgiftene til folketrygden øker fra år til år, blant annet som følge av økte priser og lønninger. I år 2005 var utgiftene 235 milliarder kroner, i 2024 om lag 664 milliarder kroner. Som følge av flere eldre, har utgifter til alderspensjon vokst betydelig raskere enn andre ytelser og utgjør i dag nesten halvparten av folketrygdens utgifter. Stolpediagrammet viser utviklingen i utgiftene de siste 20 årene.

Årlig økning i folketrygden sammenlignet med konsumprisindeks

Figuren sammenligner prosentvis årlige økning i utgifter til folketrygden sammenlignet med inflasjon (konsumprisindeks). Den årlige prosentvise økningen i folketrygdens utgifter har vært høyere enn årlig inflasjon, bortsett fra i år 2006, 2018, 2021 og i 2022.

Kilder: Statsrekneskapen, Meld. St. 3 2005-2024, regjeringen.no og Statistikk om bosatte og konsumprisindeks 2005-2024, ssb.no.