Om statsregnskapet

Statsregnskapet viser statens utgifter og inntekter.

Hva er statsregnskapet?

Statsregnskapet er en egen stortingsmelding som sendes til Stortinget innen 1. mai hvert år. Meldingen har fast nummerering Meld. St. 3 ( Les mer om Meld. St. 3). Den utarbeides med grunnlag i rapportering fra statlige virksomheter og fagdepartement til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som forvalter statsregnskapet. 

De overordnede kravene til innholdet i stortingsmeldingen finnes i Stortingets bevilgningsreglement. Meldingen består av en foredragsdel og en vedleggsdel. Vedleggsdelen inneholder det detaljerte statsregnskapet med oversikter over statens utgifter og inntekter (bevilgningsregnskapet) og statens eiendeler og gjeld (kapitalregnskapet). I tillegg presenteres statens garantiansvar og andre regnskap og spesifikasjoner.

Statsregnskapet viser statens utgifter og inntekter (bevilgningsregnskapet). Utgiftene består i hovedsak av driftsutgifter, utgifter til bygg og anlegg, overføringer til kommuner og private og overføring til Statens pensjonsfond utland. Inntektene kommer blant annet fra skatter og avgifter, innbetalinger til folketrygden, inntekter av petroleumsvirksomheten og overføring fra Statens pensjonsfond utland. Oppstillingen av statsregnskapet følger den samme inndelingen som i statsbudsjettet, der midler fordeles til ulike formål.

Statsregnskapet gir også informasjon om hvilke departementer og virksomheter som har brukt pengene eller mottatt inntekter til staten. Av og til blir departementer eller virksomheter slått sammen, splittet, opprettet eller nedlagt. I statsregnskapet.no er det mulig å søke frem regnskapstall for de departementene og virksomhetene som hadde utgifter og inntekter et eller flere av de siste tre regnskapsårene. 

Statsregnskapet gir også informasjon om eiendeler og gjeld. Kapitalregnskapet er en del av statsregnskapet og viser en oppstilling av statens balanse, med hovedvekt på finansielle eiendeler, gjeld og egenkapital. Realkapital (anleggsmidler som for eksempel eiendommer og veier) inngår normalt ikke i kapitalregnskapet. For forvaltningsbedriftene i staten er likevel realkapital en del av balansen, som for eksempel for Statsbygg. Netto eiendeler og gjeld i kapitalregnskapet utgjør statens bokførte «egenkapital» (konto for forskyving i balansen). Kapitalregnskapet oppdateres årlig og inngår ikke i den månedlige publiseringen.

Fra budsjett til regnskap

Statsregnskapet viser gjennomføringen av statsbudsjettet. Den sittende regjeringen legger frem budsjettforslaget sitt innen seks dager etter Stortingets åpning i starten av oktober. Etter budsjettforhandlingene skal Stortinget innen 15. desember vedta statsbudsjettet for neste år.

Les mer om budsjettsyklusen på Stortinget.

Om statsregnskapet.no

Statsregnskapet.no ble etablert i 2017. Nettsiden er en del av Norges forpliktelse i det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership, hvor målet er å gjøre offentlig forvaltning mer åpen, mer ansvarlig og mer lydhør overfor innbyggerne. Statsregnskapet.no skal gjennom forenkling og tilgjengeliggjøring bidra til transparens om offentlige utgifter. Innholdet er i hovedsak basert på statsregnskapet, som er en egen stortingsmelding (Meld. St. 3) og viser gjennomføringen av statsbudsjettet. Se også  Statsregnskapet - regjeringen.no.

Statsregnskapet.no viser innrapporterte regnskapstall til statsregnskapet, bevilgninger og utførte årsverk.

Statsregnskapet.no gir dermed tilgang til tilleggsinformasjon man ikke får i stortingsmeldingen.

Hovedåret i løsningen er siste offisielle statsregnskapsår, med det vises også tall for tidligere år og inneværende år etter hvert som regnskapstall rapporteres inn til statsregnskapet.

Statsregnskapet.no er inndelt i syv sider:

  • Staten samlet siden viser oversikter over statens samlede utgifter og inntekter.
  • Departementer siden viser utgifter ført på departementenes kapitler, og andel av statsregnskapet i prosent.
  • Virksomheter siden vises alle statlige virksomheter som rapporterer til statsregnskapet.
  • Inntekter og utgifter siden, viser regnskapstall og bevilgninger per formål, og regnskapstall per artskonto.
    • Formål viser regnskapstall og bevilgninger for programområder, programkategorier, kapitler og poster.
    • Artskonto viser inntekter, utgifter / kostnader etter standard kontoplan.
  • Sammenligning siden gjør det lett å se utvalgte nøkkeltall og regnskapstall for virksomhetene over flere år, eller på tvers av virksomhetene.
  • Om statsregnskapet siden presenterer relevant informasjon for brukere av statsregnskapet.no.
  • Last ned siden gjør det mulig å laste ned regnskaps- og bevilgningstall for å gjøre egne analyser.

Statsregnskapet.no er en unik kunnskapskilde for alle som er interessert i norsk offentlig forvaltning.


Historier som forklarer utgifter og inntekter i statsregnskapet

Statsregnskapet.no fremstiller informasjon om statens utgifter og inntekter på en brukervennlig måte.  I tillegg til å presentere regnskapstall er det er laget noen historier. Hensikten med historiene er å forklare utvalgte temaer nærmere, sette regnskapstallene inn i en sammenheng og vise utvikling over tid. Her kan du lese historiene som er laget hittil:  

Veien fra budsjettforslag til Stortingsvedtak

Departementene disponerer midler

Stortinget vedtar statsbudsjettet på budsjettkapitler og poster, fordelt på de enkelte ansvarlige departementene. Departementene stiller budsjettmidlene til disposisjon for underliggende virksomheter. Dette gjør de ved å sende tildelingsbrev til virksomhetene så snart budsjettet er vedtatt. Departementenes tildelingsbrev finner du på regjeringen.no.

Et departement kan også gi fullmakt (belastningsfullmakt) til andre departementer og virksomheter, slik at disse kan benytte deler av budsjettmidlene. Det vil derfor kunne være forskjell mellom hva et departement har fått bevilget og hva departementet med underliggende virksomheter faktisk har utgiftsført.

Kapitler og poster

Midlene i statsbudsjettet fordeles til ulike formål spesifisert på budsjettkapitler. Budsjettet er delt inn i utgiftskapitler, som har nummer 0–2999, og inntektskapitler, som har nummer 3000–5999. Et budsjettkapittel består av én eller flere budsjettposter. De underliggende postene er inndelt i nummer 1–99, avhengig av hvilken type utgifter og inntekter det dreier seg om. Hovedgrupper for utgifts- og inntektsarter er drift (post 01–29), investering (post 30-49) eller overføring til andre (post 50-89). For eksempel benyttes post 50-59 til overføring til universitets- og høyskolesektoren og post 60-69 til overføring til kommuner og fylkeskommuner. Post 70-89 benyttes til overføring til private, som stønader under folketrygden utbetalt av NAV og tilskudd til helseforetak og andre heleide statsforetak som ikke er en del av staten som juridisk person. For lånetransaksjoner benyttes post 90-99.

Antallet kapitler varierer noe fra år til år. I 2023 var det 370/1212 utgiftskapitler/-poster og 241/476 inntektskapitler/-poster.

På statsregnskapet.no er utgifts- og inntektskapitler søkbare, som for eksempel utgiftskapittel 0765 Psykisk helse, rus og vold og inntektskapittel 5501 Skatter på formue og inntekt.

Virksomhetene rapporterer etter standard kontoplan for statlige virksomheter

I tillegg til å rapportere hvilke kapitler og poster statlige virksomheter bruker penger på, rapporterer virksomhetene (fra 2014) utgifter og inntekter til statsregnskapet spesifisert på artskonto etter standard kontoplan. Kontoplanen inneholder en detaljert inndeling av virksomhetens utgifter eller kostnader, inntekter, samt eiendeler og gjeld etter art. Les mer om standard kontoplan på regjeringen.no. Les mer om standard kontoplan for statlige virksomheter i Finansdepartementets rundskriv R-102. Standard kontoplan oppdateres årlig basert på praktiske erfaringer og innspill fra departementer og virksomheter. På dfo.no under  fagområdet for standard kontoplan kan du finne veiledningsmateriell og lese om alle endringene i kontoplanen fra den ble fastsatt i 2010.

Standard kontoplan for statlige virksomheter er tilpasset regnskap som føres både etter kontantprinsippet og etter de statlige regnskapsstandardene for periodisert regnskap (SRS). Det fremkommer av kontoplanen hvilke konti som er aktuelle for alle virksomheter og hvilke som er reservert for periodiseringer (SRS). I kontoplanen brukes begrepet kostnad, for eksempel «lønnskostnader» eller «andre driftskostnader». I statsregnskapet, som er basert på kontantprinsippet benyttes begrepet utgifter. Les mer om forskjellen på kostnader og utgifter i regnskap.

Standard kontoplan gjør det mulig å sammenlikne statlige virksomheters bruk av innsatsfaktorer (for eksempel lønn, husleie, strøm og kontormaskiner). Innsatsfaktorer er det virksomhetene bruker av ressurser for å nå målene sine. Merk at statsbudsjettet ikke blir fordelt etter standard kontoplan, men bare på kapittel og post.

Endringer gjennom året

Det skjer normalt en rekke endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De mest omfattende endringene skjer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren og ved «nysalderingen» av statsbudsjettet i desember. I tillegg til de endringene Stortinget gjør, har regjeringen fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjettet.

Endringer i statsbudsjettet gjøres ved at regjeringen fremmer forslag til tilleggsbevilgninger og andre bevilgningsendringer på konkrete kapitler og poster.

Statsbudsjettets hovedprinsipper

Det norske budsjettsystemet har beholdt de samme hovedprinsippene siden bevilgningsreglementet ble utarbeidet i 1928:

•    Ettårsprinsippet
•    Fullstendighetsprinsippet
•    Kontantprinsippet
•    Bruttoprinsippet

Budsjettet grupperes ved at ulike kapittelnummerserier tilhører et departement. Et kapittel utgjør en administrativ enhet eller ett formål, og en post utgjør en utgiftsart. Det er den enkelte minister som er ansvarlig for bevilgningene på sitt område og som er ansvarlig overfor Stortinget og Riksrevisjonen.

Ettårsprinsippet

Bevilgningsreglementet § 3 første ledd slår fast at budsjetterminen er ett år, og at den følger kalenderåret (ettårsprinsippet). Ettårsprinsippet er sterkt knyttet til Grunnloven § 75, som slår fast at skatter og avgifter skal fastsettes for ett år av gangen.

Det finnes unntak fra hovedregelen om tidsavgrensning til ett år. Det viktigste unntaket gjelder driftspostene som kan overføres med inntil 5 prosent til neste budsjettermin. I tillegg kan Stortinget vedta stikkordet «kan overføres» for poster, som dermed kan overføres til de to etterfølgende budsjetterminene.

Med mindre det foreligger spesifikke vedtak om unntak, for eksempel om at budsjettposten er overførbar, innebærer ettårsprinsippet at bevilgninger som ikke er brukt innen utløpet av budsjettåret, faller bort. Dersom det gjennom året trengs større beløp enn opprinnelig bevilget av Stortinget, eller det foreslås midler til nye formål, må det legges frem forslag om tilleggsbevilgninger for Stortinget i alle vesentlige saker.

Fullstendighetsprinsippet

Fullstendighetsprinsippet (bevilgningsreglementet § 3 andre ledd) innebærer at budsjettet skal inneholde alle statlige utgifter og inntekter knyttet til virksomheter og tiltak som får sine utgifter og inntekter fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak.

Stortinget kan likevel bestemme at en statlig virksomhet organiseres slik at virksomhetens utgifter og inntekter helt eller delvis ikke skal bevilges av Stortinget. Da faller disse utenfor statsbudsjettet. Det gjelder blant annet for statlige selskaper organisert som selvstendige rettssubjekter, slik som statlige aksjeselskaper, statsforetak, helseforetak og særlovselskaper av ulik art. Bare utbetalinger og innbetalinger mellom disse selskapene og statskassen bevilges over statsbudsjettet og føres i statsregnskapet. Dette gjelder for eksempel kapitalinnskudd fra staten og innbetaling av utbytte fra selskaper til staten.

En viktig del av fullstendighetsprinsippet er at bevilgningen skal være basert på realistiske anslag over inntekter og utgifter. For utgiftspostene innebærer kravet til realistisk budsjettering at alle utgifter som man etter beste skjønn antar det vil være behov for med det forutsatte aktivitetsnivået, tas med. Det skal ikke føres opp større beløp enn nødvendig i årets budsjett. Dette gjelder også for bevilgninger som kan overføres til neste budsjettår. Men det kan fremlegges forslag til en ramme for et prosjekt som gjelder flere år.

Kontantprinsippet

I henhold til bevilgningsreglementet § 3 tredje ledd skal utgifter og inntekter tas med i statsbudsjettet for det året de antas å bli kontant betalt.

Kombinasjonen av ettårsprinsippet og kontantprinsippet fører til at utbetalingene må skje innen utgangen av kalenderåret dersom statlige virksomheter skal kunne benytte bevilgningen for det året. Det er ikke tilstrekkelig at oppdraget er sendt til banken. Det skal også være belastet.

Det er ikke adgang til å forsere normale utbetalingsrutiner ved årsskiftet, slik at betalinger som forfaller etter årsskiftet blir betalt og bokført som utgift i inneværende års regnskap. På den måten unngår man at en restbevilgning faller bort.

Bruttoprinsippet

Bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd angir at utgifter og inntekter føres opp i budsjettet med bruttobeløp. Dette prinsippet innebærer at Stortinget bevilger utgifter og inntekter hver for seg.

En konsekvens av bruttoprinsippet er at virksomheter i utgangspunktet kun kan bruke de pengene som er budsjettert, selv om inntektene skulle bli større enn forventet. Noen virksomheter er i sin helhet forutsatt finansiert ved sine egne inntekter. Da bestemmer størrelsen på de forventede inntektene hvor mye penger de kan bruke.

Kopiert!Kopier direktelenke

Statlige virksomheter

Med statlige virksomheter menes forvaltningsorganer, herunder departementer, det vil si alle virksomheter som er en del av staten som juridisk person. Dette betyr at de ikke er egne rettssubjekter, det kan for eksempel ikke reises sak mot et forvaltningsorgan direkte. Det må i så fall reises sak mot staten.

Statlige virksomheter kan ha ulike tilknytningsformer. Begrepet virksomhet brukes i økonomiregelverket for staten om et statlig forvaltningsorgan (i stedet for etat, institusjon eller tilsvarende). Et fond defineres ikke i seg selv som en statlig virksomhet. Et departement omfattes av virksomhetsbegrepet når det ikke opptrer som overordnet organ. Virksomhet brukes om de tre følgende hovedvariantene:

  • ordinære statlige forvaltningsorganer (bruttobudsjetterte virksomheter)
  • forvaltningsbedrifter
  • forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter) 

Det er først og fremst budsjettfullmaktene fra Stortinget som skiller disse tre variantene av virksomheter. Du finner alle tre gruppene på statsregnskapet.no. Vi skiller her mellom nettobudsjetterte virksomheter (forvaltningsorganer med særskilte fullmakter) og de andre som alle er bruttobudsjettert. Du kan lese mer om definisjonen av statlige virksomheter på Kommunal- og distriktsdepartementets side.

For nærmere regnskapsinformasjon for de statlige virksomhetene viser vi til virksomhetenes årsrapport, som inneholder årsregnskapet. Årsrapporten skal publiseres både på virksomhetens hjemmeside og regjeringen.no.

Kopiert!Kopier direktelenke

Bruttobudsjetterte virksomheter

De fleste statlige virksomheter er bruttobudsjettert, noe som betyr at utgifter og inntekter budsjetteres hver for seg. Dette kaller vi å bruttobudsjettere. Disse virksomhetene rapporterer til statsregnskapet på kapittel/post og artskonto etter standard kontoplan.  Dette er stort sett ordinære forvaltningsorgan, som betyr at de følger statsbudsjettets hovedprinsipper og Økonomiregelverkets bestemmelser om styring og regnskapsføring.

Kopiert!Kopier direktelenke

Nettobudsjetterte virksomheter

Betegnelsen nettobudsjettert virksomhet kommer fra måten virksomhetene er budsjettert på. For de fleste statlige virksomheter vedtar Stortinget rammer for både for utgifter og inntekter.  For de nettobudsjetterte virksomhetene bevilger Stortinget en netto utgiftsramme, som er forskjellen mellom forventede utgifter og inntekter. De fleste nettobudsjetterte virksomheter hører under Kunnskapsdepartementet (blant annet høyskoler og universiteter) og kjennetegnes ved at de også har eksterne inntekter utover den statlige bevilgningen. Bevilgningen fra staten utbetales fra det overordnede departementet og skal dekke blant annet drift og investeringer. Utbetalingen rapporteres av det overordnede departementet til statsregnskapet på den aktuelle budsjettposten (50-post).

Frem til 2017 rapporterte ikke de nettobudsjetterte virksomhetene detaljert til statsregnskapet om utgifter og inntekter. Fra 2018 rapporterer også disse virksomhetene månedlig på artskonto etter standard kontoplan, men ikke på kapittel/post.  Det blir innrapportert tall for 2016 og 2017 for året totalt.  Det er derfor mulig å søke frem informasjon på statsregnskapet.no og gjøre sammenligninger også mot disse virksomhetene. Vi gjør oppmerksom på at de nettobudsjetterte virksomhetene rapporterer kostnader, mens de bruttobudsjetterte rapporterer utgifter. Dette skyldes bruk av ulike regnskapsprinsipper. Nettobudsjetterte virksomheter følger de statlige regnskapsstandardene (SRS) i sin regnskapsføring, standarder som ligner mye på de standardene som private virksomheter bruker. 

Ønsker du å lære mer om nettobudsjetterte virksomheter,  finner du en egen side her.


Virksomhetenes egne regnskaper

Statlige virksomheter fører sine egne virksomhetsregnskaper enten etter kontantprinsippet eller etter periodiseringsprinsippet etter  de statlige regnskapsstandardene (SRS).  Bruttobudsjetterte virksomheter rapporterer regnskapstall etter kontantprinsippet til statsregnskapet, uavhengig av føringsprinsipp i virksomhetsregnskapet. For  nettobudsjetterte virksomheter er det krav om å benytte SRS og de rapporterer også til statsregnskapet i henhold til dette. SRS er et periodisert regnskap basert på regnskapsloven der det er tatt hensyn til de statlige rammebetingelsene. 

Tall som ikke vises i statsregnskapet

En stor del av midlene på statsbudsjettet er overføringer til mottakere utenfor statsforvaltningen som ikke rapporterer regnskap tilbake til statsregnskapet:

  • kommuner og fylkeskommuner
  • stats- og helseforetak
  • statlige fond og aksjeselskaper

Regnskapstallene for disse vises ikke i statsregnskapet, men eventuelle overføringer vises. Informasjonen er likevel offentlig, og kan finnes i årsregnskapene, som er en del av virksomhetenes årsrapporter.

Spesielle forhold

Bokføring av statlig betalt merverdiavgift (nettoføringsordningen)

Nettoføringsordningen er en administrativ ordning i statsforvaltningen og ikke en del av merverdiavgiftssystemet. Virksomhetene som er innenfor ordningen har fra 2015 hatt fullmakt til å utgiftsføre betalt merverdiavgift på kapittel 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter. Virksomheter skal bokføre betalt merverdiavgift på artskonto 1987 Nettoføringsordning for mva. Nettobudsjetterte virksomheter er ikke omfattet av nettoføringsordningen. Ler mer om dette i Finansdepartementets rundskriv R-116.

Statsregnskapet.no har en oversikt over utvalgte nøkkeltall for hver virksomhet. Betalt merverdiavgift inngår i begrepet samlede utgifter. I presentasjonen av Inntekter og utgifter fordelt på formål vises betalt merverdiavgift under programområde 23 Finansadministrasjon som følge av virksomhetens bokføring på kapittel 1633, post 01. I presentasjonen av artskonti under virksomheten vises artskontogruppe 3-8, og statlig betalt merverdiavgift inngår derfor ikke.

Bokføring av arbeidsgiveravgift for statlige virksomheter

Statlige virksomheter beregner arbeidsgiveravgift på samme måte som private virksomheter, men for staten gjelder en forenklet oppgjørsordning. Denne innebærer at virksomheten både utgiftsfører avgiften på eget budsjettkapittel og inntektsfører avgiften på sentralt inntektskapittel 5700 Folketrygdens inntekter, post 72 Arbeidsgiveravgift i sin rapportering til statsregnskapet.  Virksomhetene innbetaler derfor ikke arbeidsgiveravgiften til skatteoppkreveren. Arbeidsgiveravgiften bokføres debet på artskonto 540 Arbeidsgiveravgift innberettede ytelser (utgift) og kredit på artskonto for avregning med statskassen 1986 Arbeidsgiveravgift. Les mer om dette i Finansdepartementets rundskriv R-103 (2020).

Statsregnskapet.no har en oversikt over utvalgte nøkkeltall for hver virksomhet. Arbeidsgiveravgift inngår i begrepet samlede utgifter. I presentasjonen av inntekter og utgifter fordelt på formål vises arbeidsgiveravgiften som utgift under på driftsposten til virksomheten på det programområdet virksomheten tilhører. Inntektsført arbeidsgiveravgift vises under programområde 25 Skatter og avgifter som følge av virksomhetens bokføring på kapittel 5700, post 72. I presentasjonen av artskonti under virksomheten vises artskontogruppe 3-8, og inntektsført arbeidsgiveravgift inngår derfor ikke.

Bokføring av gruppeliv for statlige virksomheter

Staten har en ordning med gruppelivsforsikring for egne ansatte hvor virksomheten belastes en premie. Statlige virksomheter bokfører gruppelivspremie ut fra en forenklet oppgjørsordning. Denne innebærer at virksomheten både utgiftsfører gruppeliv på eget budsjettkapittel og inntektsfører premien på sentralt inntektskapittel 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse i sin rapportering til statsregnskapet. Virksomhetene innbetaler derfor ikke premien til Statens pensjonskasse. Gruppelivspremien bokføres debet på artskonto 592 Gruppelivsforsikring (utgift) og kredit på artskonto for avregning med statskassen 1985 Gruppelivsforsikring (inntekt). Les mer om dette i Standard kontoplan for statlige virksomheter (regjeringen.no).

Statsregnskapet.no har en oversikt over utvalgte nøkkeltall for hver virksomhet. Gruppelivspremie inngår i begrepet samlede utgifter. I presentasjonen av inntekter og utgifter fordelt på formål, vises gruppeliv som utgift på driftsposten til virksomheten på det programområdet virksomheten tilhører. Inntektsført gruppelivspremie vises under programområde 26 Ymse som følge av virksomhetens bokføring på kapittel 5309, post 29. I presentasjonen av artskonti under virksomheten vises artskontogruppe 3-8, og inntektsført gruppelivspremie inngår derfor ikke.

Forskjellen på utgifter og kostnader

Kontantprinsippet brukes i statsregnskapet og viser utgifter, ikke kostnader. Utgifter regnskapsføres i den perioden betalingen skjer. Regnskapsføring basert på kostnader innebærer at utgiftene periodiseres og henføres til den perioden ressursene forbrukes.

Eksempel 1: innleie av fremmede tjenester

Det er brukt 100 timer fra en innleid tjenesteleverandør i desember. Disse timene koster totalt 100 000 kroner. Fakturaen blir ikke betalt før i januar. 

  • Statsregnskapet vil da vise en utgift på 100 000 kroner i januar, selv om arbeidet skjedde året før.
  • Kostnaden ville vært 100 000 kroner i desember, og null kroner i januar, men dette vises ikke i statsregnskapet.

Det betyr at en virksomhets ressursbruk (kostnader) kan være forskjellig fra utgiftene som rapporteres til statsregnskapet.

Eksempel 2: investeringer

En investering utgiftsføres i sin helhet i statsregnskapet det året investeringen betales, selv om levetiden på investeringen kan være mange år. Virksomhetenes kostnader i form av kapitalslit (avskrivninger) ved bruk av anleggsmidler, for eksempel maskiner og utstyr, vises dermed ikke i statsregnskapet.

En virksomhet kjøper et nytt datasystem til 10 millioner kroner som betales i slutten i desember 2016. Datasystemet har en levetid på ti år.

  • I statsregnskapet fremkommer investeringen som en utgift på 10 millioner kroner i 2016.
  • Kostnaden fordelt ut fra en lineær avskrivningsmetode over ti år ville imidlertid vært 1 million kroner for hvert av årene 2017–2026. Denne periodiserte kostnaden fremkommer ikke i statsregnskapet.

Dersom statlige virksomheter skal føre regnskap basert på kostnader skal det gjøres etter de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Oversikt over begreper

Her er en oversikt over begreper med forklaringer og definisjoner.

Andel av eiendeler i artskonto under kontoklasse 1

Tallet viser denne artens andel av overliggende kontogruppe forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av eiendeler i kontogrupper under kontoklasse 1

Tallet viser denne kontogruppens andel av eiendelene forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av inntekter i artskonto under kontoklasse 3

Tallet viser denne artens andel av overliggende kontogruppe forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av inntekter i kontogrupper under kontoklasse 3

Tallet viser denne kontogruppens andel av salgs- og driftsinntektene forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av kapittel - postens inntekter

Tallet viser postens andel av inntektene i overliggende kapittel forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av kapittel - postens utgifter

Tallet viser postens andel av utgiftene i overliggende kapittel forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av programkategori - kapitlets inntekter

Tallet viser kapitlets andel av inntektene i overliggende programkategori forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av programkategori - kapitlets utgifter

Tallet viser kapitlets andel av utgiftene i overliggende programkategori forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av programområde - programkategoriens inntekter

Tallet viser programkategoriens andel av inntektene i overliggende programområde for forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av programområde - programkategoriens utgifter

Tallet viser programkategoriens andel av utgiftene i overliggende programområde for forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av statsregnskapet - kontogrupper under kontoklasse 4 - 9

Tallet viser denne kontogruppens andel av utgiftene for overliggende kontoklasse forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av statsregnskapet - kontoklasse 4 - 9

Tallet viser denne kontoklassens andel av utgiftene i statsregnskapet forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av statsregnskapet - programområdets inntekter

Tallet viser programområdets andel av inntektene i statsregnskapet for forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av statsregnskapet - programområdets utgifter

Tallet viser programområdets andel av utgiftene i statsregnskapet for forrige år og endringen i prosent fra året før.

Andel av utgifter i artskonto under kontoklasse 4 - 9

Tallet viser denne artens andel av utgiftene for overliggende kontogruppe forrige år og endringen i prosent fra året før.

Artskonto

Artskonto er det obligatoriske nivået virksomhetene skal innrapportere til statsregnskapet på. Artskonto består i de fleste tilfeller av tre siffer, og bare unntaksvis av fire siffer. Det første sifferet angir kontoklasse, de to første angir kontogruppe, og alle tre angir artskonto.

Eksempel på obligatorisk nivå i standard kontoplan:

  • Kontoklasse 6: Annen driftskostnad, av- og nedskrivninger
  • Kontogruppe 63: Kostnader lokaler
  • Konto 630: Leie lokaler

Les mer om standard kontoplan for statlige virksomheter i Finansdepartementets rundskriv R-102. Standard kontoplan oppdateres årlig basert på praktiske erfaringer og innspill fra departementer og virksomheter. På dfo.no under fagområdet for standard kontoplan kan du finne veiledningsmateriell og lese om alle endringene i kontoplanen fra den ble fastsatt i 2010.

Beløp

Innrapporterte regnskapstall.

Beløp hittil i år

Innrapporterte regnskapstall – akkumulert for alle måneder i det aktuelle året.

Beløp i artskonto under kontoklasse 1

Tallet viser verdien av denne arten forrige år og endringen i prosent fra året før.

Beløp i artskonto under kontoklasse 2

Tallet viser verdien av statens kapital på artskontonivå (om arten er underordnet kontogruppe Virksomhetskapital) eller gjeld på artskontonivå (om arten er underordnet kontogrupper for gjeld) forrige år og endringen i prosent fra året før.

Beløp i kontogrupper under kontoklasse 1

Tallet viser verdien av eiendelene i denne kontogruppen forrige år og endringen i prosent fra året før.

Beløp i kontogrupper under kontoklasse 2

Tallet viser verdien av statens kapital (dersom det er kontogruppe virksomhetskapital) eller gjeld (dersom det er kontogrupper for gjeld) forrige år og endringen i prosent fra året før.

Beløp - statens kapital og gjeld

Tallet viser verdien av gjeld og egenkapital forrige år og endringen i prosent fra året før.

Bevilgning

Bevilgninger foreslås av regjeringen gjennom stortingsproposisjoner til Stortinget. Avhengig av innhold fordeler Stortinget en proposisjon til én eller flere stortingskomiteer for behandling. Stortinget gjør så sitt budsjettvedtak etter innstilling fra den enkelte stortingskomiteen. Budsjettvedtaket gjøres på post-nivå.

Bevilgning beløp

Det beløpet som er bevilget (budsjettert) på et kapittel og en post i et år.

Bevilgning overført beløp

Dersom et departement ikke har brukt opp bevilgningen sin på én eller flere budsjettposter, kan de søke om å få overført den ubrukte bevilgningen til neste år. Dette er da en overført bevilgning og omfatter kun poster med unntak for ettårsprinsippet, for eksempel poster med stikkordet «kan overføres» og driftspostene med inntil 5 prosent

Bevilgning versjon

Det årlige salderte statsbudsjettet er det budsjettet som Stortinget vedtar i forkant av hvert nytt år. Gjennom året fremmes det normalt forslag til budsjettendringer på en rekke budsjettposter, gjennom proposisjoner, innstillinger og vedtak. Det nysalderte budsjettet som vedtas ved årets slutt, vil derfor avvike fra slik det så ut ved årets begynnelse.

Eiendeler - beløp

Tallet viser verdien av eiendeler i statsregnskapet forrige år og endringen i prosent fra året før. Realkapital, for eksempel tomter, bygninger og veier, er normalt ikke inkludert.

Fagdepartement

Departementene er de organisatoriske hovedenhetene i statens sentrale administrasjon eller embetsverk og er en sentral del av forvaltningen. Fagdepartementene blir tildelt midler (bevilgninger) av Stortinget gjennom Statsbudsjettet. Hoveddelen av disse midlene blir stilt til disposisjon for underliggende statlige virksomheter gjennom tildelingsbrev og noe brukes også til den administrative delen av departementet selv. Departementene har ansvar for å følge opp virksomheter innenfor egen sektor. De bevilgede (budsjetterte) midlene er fordelt på kapittel og post. Regnskapstallene for departement i denne publiseringen av statsregnskapet viser beløp ført på departementenes budsjettkapitler med underliggende poster.

Fagdepartement virksomhet

Overordnede fagdepartement til regnskapsfører/virksomhet. Fagdepartement virksomhet viser det andre nivået (under staten samlet) i statsregnskapets organisatoriske hierarki. Fagdepartement virksomhet er det departementet som virksomheten som har brukt penger hører inn under, i motsetning til det departementet som forvalter og delegerer budsjettmidlene. For eksempel er det Helse- og omsorgsdepartementet som disponerer midlene på kapittel 0714 (Folkehelse), mens både Mattilsynet under Landbruks- og matdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet under Barne- og likestillingsdepartementet bruker av pengene på dette kapitlet etter fullmakt fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Inntekter - artskonto under kontoklasse 3

Tallet viser inntekter for denne arten forrige år og endringen i prosent fra året før.

Inntekter - kapittel

Tallet viser kapitlets inntekter for forrige år og endringen i prosent fra året før.

Inntekter - kontogrupper under kontoklasse 3

Tallet viser inntekter for denne kontogruppen forrige år og endringen i prosent fra året før.

Inntekter - post

Tallet viser postens inntekter forrige år og endringen i prosent fra året før.

Inntekter - programkategori

Tallet viser programkategoriens inntekter for forrige år og endringen i prosent fra året før.

Inntekter - programområde

Tallet viser programområdets inntekter for forrige år og endringen i prosent fra året før.

Kapitalregnskapet

Kapitalregnskapet er en oppstilling av statens balanse med hovedvekt på finansielle eiendeler, gjeld og egenkapitalen i staten.

De viktigste eiendelene i balansen:

  • spesielle fond (Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge)
  • utlån
  • fast kapital i forvaltningsbedrifter
  • verdipapirer medregnet kapitalen i statens selvstendige virksomheter

Realkapital (for eksempel tomter, bygninger og veier) er normalt ikke med i kapitalregnskapet. 

Den viktigste gjeldsposten er statsgjelden, som inneholder

Les mer om statens balanse – kapitalregnskapet.

Kapitalregnskapet konto

Kapitalregnskapet i staten tilsvarer balanseregnskapet i privat sektor, men er kun en oppstilling av statens balanse med hovedvekt på finansielle eiendeler, gjeld og egenkapital i staten. Det laveste nivået er kapitalkonto. En kapitalkonto har oftest seks siffer, men kan også ha åtte.

Kapitalregnskapet nivå B

Dette er nivået over kapitalkonto, og er en oppstilling på fire siffer.

Kapitalregnskapet nivå C

Dette er nivået over kapitalregnskapet nivå B, og er en oppstilling på to siffer.

Kapitalregnskapet nivå D

Dette er det øverste nivået i kapitalregnskapet (over nivå C) , og er en oppstilling på ett siffer:

  • «6 Eiendeler» inneholder alle Kapitalregnskap nivå C som starter med 6 eller 7.
  • «8 Forpliktelser» inneholder alle Kapitalregnskap nivå C som starter med 8.
  • «9 Egenkapital» inneholder alle Kapitalregnskap nivå C som starter med 9.
Kapittel

Kapittel angir hvilket formål statens utgifter og inntekter er knyttet til. Kapitlene er nummerert slik at kapittelserien 0001-2999 gjelder utgifter, mens kapittelserien 3000-5999 gjelder inntekter.

Konstitusjonelle institusjoner

En konstitusjonell institusjon har en spesiell stilling, i kraft av å være del av Det kongelige hus, Regjeringen eller Stortinget. En konstitusjonell institusjon er ikke underordnet et departement, men kan administrativt være plassert under et departement.

Konto

Konto angir kontoer som brukes i statens kontoplan som rapporteres til statsregnskapet. Dette er en standardisert inndeling av statsbudsjettet og statsregnskapet i utgifter, inntekter, eiendeler, gjeld og egenkapital.

Kontogruppe

De to første sifrene i standard kontoplan for statlige virksomheter kalles kontogruppe. Les mer om standard kontoplan her. 

Kontoklasse

Det første sifferet i standard kontoplan for statlige virksomheter kalles kontoklasse. Det finnes åtte kontoklasser (1 til 8). Les mer om standard kontoplan her.

Omorganiserte virksomheter

En omorganisert virksomhet er en virksomhet som ikke lenger eksisterer i sin opprinnelige form, for eksempel ved at den har blitt fusjonert inn i en annen virksomhet.  Omorganiserte virksomheter er med på listen over virksomheter på departementsidene dersom de har rapportert regnskapstall til statsregnskapet et eller flere av de siste tre årene.

Periode

Periode er på formen ÅrMåned (ÅÅÅÅMM) og angir hvilken måned regnskapstallet gjelder for.

Petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og Statens pensjonsfond

I oppstillinger og nøkkeltall som vedrører det oljekorrigerte underskuddet, blir utgifter og inntekter for petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner, samt overføringer til og fra Statens pensjonsfond holdt utenom. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten består av inntektene fratrukket utgiftene i petroleumsvirksomheten. Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, aksjeutbytte fra Equinor ASA og inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av SDØE sin andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel. Lånetransaksjoner er i hovedsak bevilgninger som kun endrer sammensetningen av statens formue i kapitalregnskapet (for eksempel lån gjennom statsbankene og transaksjoner knyttet til statsgjeldsforvaltningen mv.), og som derfor ikke regnes med når man snakker om statens utgifter og inntekter. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til SPU og vises derfor som en utgift for staten over budsjettkapittel 2800. På samme måte vises overføringen fra SPU til staten som en inntekt på budsjettkapittel 5800. Overføringen fra SPU gjøres etter budsjettvedtak i Stortinget og skal dekke det oljekorrigerte underskuddet slik dette er anslått i det nysalderte budsjettet.

Post

Post angir hva slags type utgift eller inntekt det dreier seg om (utgifts- eller inntektsart). Post er en underinndeling av kapittel. Stortingets budsjettvedtak gjøres på postnivå.

Posteringstype

Posteringstype angir hvordan en transaksjon blir behandlet av statsregnskapets økonomisystem.

Programkategori

Programområde har igjen et underliggende og mer spesifisert nivå som kalles programkategori. For eksempel vil Internasjonalt klimaarbeid være en programkategori under programområde Klima og miljø.

Programområde

Programområde er et overordnet satsningsområde eller formål. Klima og miljø er et eksempel på et programområde. Det finnes omlag 25 programområder.

Regnskapsfører

Regnskapsførende enhet er den administrative enheten som har regnskapsført og rapportert utgifter/inntekter til statsregnskapet. Regnskapsførende enhet er det laveste nivået i statsregnskapets organisatoriske hierarki. Det brukes ikke i publiseringen av statsregnskapet, der én eller flere regnskapsførere knyttes sammen til en statlig virksomhet.

Regnskapstekniske enheter

Merk at statsregnskapet inneholder noen rapporteringsenheter som i statsregnskapet.no fremkommer som «Regnskapstekniske enheter». Dette er ikke virksomheter i vanlig forstand, men tekniske enheter som benyttes for visse transaksjonstyper i statsregnskapet. For eksempel er manuelle føringer som er foretatt i statsregnskapet samlet under en slik enhet med navnet Statsregnskapet. Her inngår blant annet avsetninger i Statens pensjonsfond.

Salgs- og driftsinntekt - inntekter

Tallet viser salgs- og driftsinntekter forrige år og endringen i prosent fra året før.

Samlede inntekter - virksomhet

Tallet viser virksomhetens samlede inntekter (kapittel 3000 - 5999). Med samlede inntekter menes summen av virksomhetens driftsinntekter (salg av varer og tjenester), inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv., overføringer fra andre og inntekter fra tilbakebetalinger mv.

Statskontonummer

Dette vil enten være sammenfallende med kapittel/post eller angi en kapitalkonto (balansekonto).

Utgifter - artskonto under kontoklasse 4 - 9

Tallet viser utgifter for denne arten forrige år og endringen i prosent fra året før.

Utgifter - kapittel

Tallet viser kapitlets utgifter forrige år og endringen i prosent fra året før.

Utgifter - kontogrupper under kontoklasse 4 - 9

Tallet viser utgifter for denne kontogruppen forrige år og endringen i prosent fra året før.

Utgifter - kontoklasse 4 - 9

Tallet viser utgifter for denne kontoklassen forrige år og endringen i prosent fra året før.

Utgifter - post

Tallet viser postens utgifter forrige regnskapsår og endringen i prosent fra året før.

Utgifter - programkategori

Tallet viser programkategoriens utgifter forrige år og endringen i prosent fra året før.

Utgifter - programområde

Tallet viser programområdets utgifter forrige år og endringen i prosent fra året før.

Virksomhet

Virksomhet er nivået under departement i statsregnskapets organisatoriske hierarki. Hver virksomhet kan ha organisert seg med en eller flere administrative regnskapsførende enheter som rapporterer til statsregnskapet. I de fleste tilfeller er virksomheten og den regnskapsførende enheten den samme, men i noen tilfeller er det flere regnskapsførende enheter under én virksomhet.

Virksomheter

Tallet viser antall virksomheter, departementet og underliggende virksomhet.

År

Årstallet for posteringen i statsregnskapet.

Oversikt over nøkkeltall

Her er en oversikt over nøkkeltall med forklaringer og definisjoner.

Antall departementer - stat

Nøkkeltallet viser antall departementer som inngår i regjeringen.

Antall virksomheter - departement

Nøkkeltallet viser hvor mange virksomheter som er underlagt departementet, inklusive departementet selv.

Antall virksomheter - stat

Nøkkeltallet viser antall virksomheter som rapporterer til statsregnskapet. En virksomhet regnes med dersom den rapporterer til statsregnskapet per 01.01. i året og er bekreftet av eget departement som en virksomhet.

Antall årsverk - virksomhet

Nøkkeltallet viser antall utførte årsverk i virksomheten. Før 2019 fantes det ikke en felles årsverksdefinisjon til årsrapporten for statlige virksomheter. I 2019 fastsatte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Personalmelding  PM-2019-13: Definisjon av utførte årsverk en felles og entydig definisjon av utførte årsverk, og det ble bestemt at statlige virksomheter skal bruke denne definisjonen ved rapportering av utførte årsverk i årsrapporten for 2019, eller senest fra 2020.  

Nøkkeltallet Antall årsverk og andre nøkkeltall hvor årsverk inngår, er altså ikke direkte sammenlignbare på tvers av virksomheter for 2019 og tidligere år.

Nøkkeltallet årsverk og andre nøkkeltall hvor årsverk inngår fra 2019 og tidligere år er heller ikke direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall for 2020 og etterfølgende år, verken for en enkelt virksomhet eller på tvers av virksomheter.

Dersom antall årsverk for de to siste årene er likt for en virksomhet (dette kan du sjekke på hver enkelt virksomhet sin side i statsregnskapet.no, øverst til høyre, der årsverk siste tre år vises) er det trolig at årsverk-tallet for det siste året foreløpig ikke er registrert. DFØ vil legge inn årsverkstall for det siste året etter hvert som virksomhetenes årsrapporter er tilgjengelige på Regjeringen.no.


Avskrivningsandel av driftskostnader

Nøkkeltallet viser hvor stor prosentandel avskrivningskostnader (og nedskrivningskostnader) utgjør av driftskostnadene for nettobudsjetterte virksomheter. I standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Summen av kontogruppe 60 delt på summen av kontoklasse 4 (unntatt kontogruppe 47, 48 og 49), 5, 6 og 7, ganget med 100.

Bevilgningsandel

Nøkkeltallet viser hvor stor prosentandel inntekt fra bevilgninger utgjør av driftsinntektene for nettobudsjetterte virksomheter. I standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Summen av kontogruppe 39 delt på summen av kontoklasse 3, ganget med 100.

Driftsresultat

Nøkkeltallet gjelder for nettobudsjetterte virksomheter og viser differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader.  I Standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Kontoklasse 3 minus summen av kontoklasse 4, 5,6 og 7.

Driftsutgifter/-kostnader

Nøkkeltallet viser driftsutgifter for bruttobudsjetterte virksomheter. Med driftsutgifter menes i denne sammenheng summen av vareutgifter unntatt utgifter til større utstyrsanskaffelser pluss lønnsutgifter og andre driftsutgifter. I standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Summen av kontoklasse 4 unntatt kontogruppe 47, 48 og 49 pluss kontoklasse 5, 6 og 7. 

Nøkkeltallet viser driftskostnader for nettobudsjetterte virksomheter. Med driftskostnader menes i denne sammenheng summen av varekostnader, lønnskostnader og andre driftskostnader. I standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Summen av kontoklasse 4, 5, 6 og 7.

Driftsutgifter/-kostnader per årsverk

Nøkkeltallet viser driftsutgifter per årsverk for bruttobudsjetterte virksomheter. Se definisjon av driftsutgifter over. 

Nøkkeltallet viser driftskostnader per årsverk for nettobudsjetterte virksomheter. Se definisjon av driftskostnader over.

IKT-utgifter eller IKT-kostnader

Nøkkeltallet viser IKT-utgifter for bruttobudsjetterte virksomheter. I nøkkeltallet inngår utgifter til kjøp av programvarelisenser og datamaskiner (PC, servere m. m.) samt leie av datasystemer (årlige lisenser m.m.), leie av datamaskiner og annet IKT-utstyr, programvare (anskaffelse), datamaskiner og annet IKT-utstyr (PCer, mobiltelefoner, nettbrett m.m.). Kjøp av konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv., og kjøp av tjenester til løpende driftsoppgaver, IKT samt utgifter til telefoni, datakommunikasjon, samband og internett inngår også. I standard kontoplan for statlige virksomheter som fører regnskapet etter kontantprinsippet er referansen for nøkkeltallet IKT-utgifter: summen av konto 474, 498, 642, 643, 652, 655, 671, 675 og 690. For bruttobudsjetterte virksomheter som fører regnskapet etter SRS er referansen for nøkkeltallet IKT-utgifter: summen av konto 104, 107, 128, 642, 643, 652, 655, 671, 675 og 690. 

Etter endringer i kontogruppe 67 fra 1. januar 2019 må man for årene frem til 2019 for bruttobudsjetterte virksomheter som fører etter kontantprinsippet ha summen av konto 474, 498, 642, 643, 652, 655, 671, 672 og 690 for å kunne sammenligne nøkkeltallet før 2019 med nøkkeltallet fra 2019 og fremover. For bruttobudsjetterte virksomheter som fører etter SRS er referansen: summen av 104, 107, 128, 642, 643, 652, 655, 671, 672 og 690 for å kunne sammenligne nøkkeltallet før 2019 med nøkkeltallet fra 2019 og fremover. 

Nøkkeltallet viser IKT-kostnader for nettobudsjetterte virksomheter. I nøkkeltallet inngår kostnader til leie av datasystemer (årlige lisenser m.m.), leie av datamaskiner og annet IKT-utstyr, programvare (anskaffelse), datamaskiner og annet IKT-utstyr (PCer, mobiltelefoner, nettbrett m.m.) Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv., tjenester til løpende driftsoppgaver, IKT samt kostnader til telefoni, datakommunikasjon, samband og internett inngår også. I standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen: summen av konto 642, 643, 652, 655, 671, 675 og 690.   

Etter endringer i kontogruppe 67 fra 1. januar 2019 må man for årene frem til 2019 ha summen av konto 642, 643, 652, 655, 671, 672 og 690 for å kunne sammenligne nøkkeltallet før 2019 med nøkkeltallet fra 2019 og fremover. 

Avskrivnings- og nedskrivningskostnader er ikke inkludert i nøkkeltallet IKT-kostnader. Disse kostnadene er det ikke mulig å hente ut av innrapporterte regnskapstall til statsregnskapet. 

​IKT-utgifter/-kostnader per årsverk

Nøkkeltallet viser IKT-utgifter per årsverk for bruttobudsjetterte virksomheter. Se definisjon av IKT-utgifter over.  

Nøkkeltallet viser IKT-kostnader per årsverk for nettobudsjetterte virksomheter. Se definisjon av IKT-kostnader over.  

Kompetanseheving per årsverk

Nøkkeltallet viser utgifter til kompetanseheving per årsverk for bruttobudsjetterte virksomheter. Alle utgifter til kompetanseheving av ansatte føres på konto 687 Kurs og seminarer for egne ansatte i standard kontoplan for statlige virksomheter. Denne summen deles på antall årsverk. 

Nøkkeltallet viser kostnader til kompetanseheving per årsverk for nettobudsjetterte virksomheter. Alle kostnader til kompetanseheving av ansatte føres på konto 687 Kurs og seminarer for egne ansatte i standard kontoplan for statlige virksomheter. Denne summen deles på antall årsverk.

Konsulentutgifter/-kostnader

Nøkkeltallet viser fra og med 2019 konsulentutgifter for bruttobudsjetterte virksomheter. Før 2019 var det ikke tydelig definert hvilke kontoer som skulle benyttes for konsulenttjenester. Utgifter til konsulenttjenester kan derfor inngå på flere kontoer før 2019 ut fra arten av de fremmede tjenestene som ble kjøpt. 

Ved oppdatering av standard kontoplan 1. januar 2019 er det et tydelig skille mellom hva som er kjøp av konsulenttjenester og hva som er kjøp av andre fremmede tjenester. Kjøp av konsulenttjenester fremkommer av konto 670-673, samt konto 107. Tall fra 2019 og fremover vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med tidligere år.

Nøkkeltallet viser fra og med 2019 konsulentkostnader for nettobudsjetterte virksomheter. Før 2019 hadde standard kontoplan for statlige virksomheter ingen kontoer som spesifiserte kostnader til konsulentbruk. Før 2019 ble det ikke skilt på kostnader til kjøp av andre fremmede tjenester. Kostnader til konsulenttjenester kan inngå i flere kontoer før 2019 ut fra arten av fremmede tjenester som ble kjøpt. 

Ved oppdatering av standard kontoplan 1. januar 2019 er det et tydelig skille mellom hva som er kjøp av konsulenttjenester og hva som er kjøp av andre fremmede tjenester. Kjøp av konsulenttjenester fremkommer av konto 670-673. Tall fra 2019 og fremover vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med tidligere år.

Lokaler per årsverk

Nøkkeltallet viser utgifter til lokaler per  årsverk for bruttobudsjetterte virksomheter. Med utgifter til lokaler menes leie av lokaler, renovasjon, vann, avløp, lys, varme, renhold, vakthold, vaktmestertjenester og andre lokalutgifter. I standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen: summen av kontogruppe 63. Denne summen deles på antall årsverk. 

Nøkkeltallet viser kostnader til lokaler per  årsverk for nettobudsjetterte virksomheter. Med kostnader til lokaler menes leie av lokaler, renovasjon, vann, avløp, lys, varme, renhold, vakthold, vaktmestertjenester og andre lokalkostnader. I standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen: summen av kontogruppe 63. Denne summen deles på antall årsverk. 

Lønnsutgifter/-kostnader per årsverk

Nøkkeltallet viser lønnsutgifter per årsverk for bruttobudsjetterte virksomheter. Med lønnsutgifter menes lønn til faste og midlertidige ansatte, fordel i arbeidsforhold, arbeidsgiveravgift og annen personalkostnad. I standard kontoplan er referansen: summen av kontoklasse 5 unntatt konto 530-534, 546-548, kontogruppe 55 og kontogruppe 59 unntatt 592-593, minus ((533+534)*0,141). Denne summen deles på antall årsverk.  

Nøkkeltallet viser lønnskostnader per årsverk for nettobudsjetterte virksomheter. Med lønnskostnader menes lønn til faste og midlertidige ansatte, fordel i arbeidsforhold, arbeidsgiveravgift og annen personalkostnad. I standard kontoplan er referansen: summen av kontoklasse 5 unntatt konto 530-534, 546-548, kontogruppe 55 og kontogruppe 59 unntatt 592-593, minus ((533+534)*0,141). Denne summen deles på antall årsverk.  

Lønnsandel av driftsutgifter/-kostnader

Nøkkeltallet viser hvor stor prosentandel lønnsutgiftene (for definisjon se nøkkeltall Lønnsutgifter/-kostnader per årsverk) utgjør av driftsutgiftene (for definisjon se nøkkeltall driftsutgifter/-driftskostnader) for bruttobudsjetterte virksomheter.

Nøkkeltallet viser hvor stor prosentandel lønnskostnadene (for definisjon se nøkkeltall Lønnsutgifter/-kostnader per årsverk) utgjør av driftskostnadene (for definisjon se nøkkeltall driftsutgifter/-driftskostnader) for nettobudsjetterte virksomheter.

Opprettholdelsesgrad

Nøkkeltallet gjelder for nettobudsjetterte virksomheter og viser prosentvis endring av anleggsmidlenes verdi siste år. Nøkkeltallet er et forholdstall mellom virksomhetens investeringer i anleggsmidler, salg av anleggsmidler og avskrivnings- og nedskrivningskostnader siste år.

I forhold til standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen:  Utgående balanse minus inngående balanse for kontogruppe 10,11 og 12, pluss kontogruppe 60 ganget med 100 delt på summen av kontogruppe 60.

Overtid per årsverk

Nøkkeltallet viser utgifter til overtid per årsverk for bruttobudsjetterte virksomheter. I standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen: summen av konto 505, 506 og 515, 516. Denne summen deles på antall årsverk. 

Nøkkeltallet viser kostnader til overtid per  årsverk for nettobudsjetterte virksomheter. I standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen: summen av konto 505, 506 og 515, 516. Denne summen deles på antall årsverk. 

Reise og diett per årsverk

Nøkkeltallet viser utgifter til reiser og diett per årsverk for bruttobudsjetterte virksomheter. Med utgifter til reiser og diett menes bilgodtgjørelse, reiseutgifter, diettutgifter og annen utgiftsgodtgjørelse. I standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen: summen av kontogruppe 71. Denne summen deles på antall årsverk.

Nøkkeltallet viser kostnader til reiser og diett per  årsverk for nettobudsjetterte virksomheter. Med kostnader til reiser og diett menes bilgodtgjørelse, reisekostnader, diettkostnader og annen kostnadsgodtgjørelse. I standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen: summen av kontogruppe 71. Denne summen deles på antall årsverk.

Salgs- og driftsinntekter / driftsinntekter

Nøkkeltallet viser salgs- og driftsinntekter for bruttobudsjetterte virksomheter. Med salgs- og driftsinntekter menes salgsinntekter, offentlig avgift vedrørende omsetning, inntekt fra tilskudd og overføringer, leieinntekt og annen driftsinntekt, inntekt fra gebyrer og gevinst ved avgang av anleggsmidler. I standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Summen av kontoklasse 3 unntatt kontogruppe 39.

Nøkkeltallet viser driftsinntekter for nettobudsjetterte virksomheter. Med driftsinntekter menes salgsinntekter, offentlig avgift vedrørende omsetning, inntekt fra tilskudd og overføringer, leieinntekt og annen driftsinntekt, inntekt fra gebyrer og gevinst ved avgang av anleggsmidler og inntekt fra bevilgninger. I standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Summen av kontoklasse 3.

Samlede utgifter - virksomhet

Nøkkeltallet viser virksomhetens samlede utgifter (kapittel 0 - 2999). Med samlede utgifter menes summen av virksomhetens driftsutgifter, utgifter til nybygg, anlegg mv., overføringer til andre og utgifter til utlån, gjeldsavdrag mv. Statlig betalt merverdiavgift bokført på kapittel 1633 inngår også.

Større utstyrsanskaffelser

Nøkkeltallet viser utgifter til større utstyrsanskaffelser for bruttobudsjetterte virksomheter. Med utgifter til større utstyrsanskaffelser menes kjøp av immaterielle eiendeler og lignende, kjøp av tomter, bygninger og annen fast eiendom, samt kjøp av transportmidler, inventar og maskiner mv.  I standard kontoplan for statlige virksomheter som fører regnskapet etter kontantprinsippet er definisjonen slik: Summen av kontogruppe 47, 48 og 49. For statlige virksomheter som fører regnskapet etter SRS er definisjonen slik: Summen av kontogruppe 10, 11 og 12.

Nøkkeltallet viser kostnader til større utstyrsanskaffelser for nettobudsjetterte virksomheter. Med kostnader til større utstyrsanskaffelser menes kjøp av immaterielle eiendeler og lignende, kjøp av tomter, bygninger og annen fast eiendom, samt kjøp av transportmidler, inventar og maskiner mv.  I standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Summen av kontogruppe 10, 11 og 12.

Utgifter - departement

Departementets utgifter er i denne sammenheng avgrenset til summen av departementets egne driftsutgifter, utgifter til nybygg, anlegg mv. og overføringer til andre samt utgifter som andre virksomheter har belastet departementets kapitler. Petroleumsvirksomhet, lånetransaksjoner og Statens pensjonsfond holdes utenom.

Verdi anleggsmidler

Nøkkeltallet gjelder for nettobudsjetterte virksomheter og viser verdien av anleggsmidler (immaterielle eiendeler og varige driftsmidler). Finansielle anleggsmidler holdes utenom. I standard kontoplan for statlige virksomheter er referansen: summen av kontogruppe 10, 11 og 12.

Virksomhetskapital og avregninger

Nøkkeltallet viser virksomhetskapital og avregninger for nettobudsjetterte virksomheter. Med virksomhetskapital menes i denne sammenheng overskudd fra oppdragsfinansiert virksomhet. Med avregninger menes i denne sammenheng overskudd fra bevilgningsfinansiert virksomhet. I standard kontoplan for statlige virksomheter er definisjonen slik: Summen av konto 200, 205 og 216.