Nettobudsjetterte virksomheter

Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter omtales gjerne som nettobudsjetterte virksomheter. Virksomhetene er en del av staten som juridisk person. De har noe større økonomisk handlefrihet enn bruttobudsjetterte virksomheter.

Skrevet av Direktoratet for økonomistyring13. Mai 2018

Nettobudsjetterte virksomheter beholder eventuelle ubrukte midler ved årets slutt og kan benytte egne inntekter til sitt formål og bestemme fordelingen av kostnader på drift og investeringer. I tillegg vil virksomhetene kunne ha utvidede fullmakter på sine fagområder.

Virksomhetene fordeler seg slik per departement:

Kunnskapsdepartementet:  Universitet og høyskolerMeteorologisk instituttNorges forskningsrådNorsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)
Landbruks- og matdepartementet:  Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),  Veterinærinstituttet
Arbeids- og sosialdepartementet:  Statens arbeidsmiljøinstitutt
Forsvarsdepartementet:  Forsvarets forskningsinstitutt
Barne- og likestillingsdepartementet:  ForbrukerrådetLikestillings- og diskrimineringsombudet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet:  Sametinget
Kulturdepartementet:  Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond
Nærings- og fiskeridepartementet:  Norsk romsenter
Klima- og miljødepartementet Norsk kulturminnefond 

Hvorfor har vi nettobudsjetterte virksomheter?

Nettobudsjettering brukes i tilfeller der en av ulike grunner har ønsket at virksomheten skal ha en friere stilling i forhold til departement, regjering og Storting enn det som er vanlig. Det kan skyldes et betydelig innslag av egne inntekter, utvidede faglige fullmakter eller et større behov for langsiktig ressursdisponering.  Denne tilknytningsformen gir virksomheten noe større økonomisk handlefrihet gjennom nettobudsjettering. Virksomhetene har ofte eget styre oppnevnt av departementet.

Hva er nettobudsjettering?

Betegnelsen nettobudsjettert virksomhet kommer fra måten virksomhetene er budsjettert på. For de fleste statlige virksomheter vedtar Stortinget rammer for både for utgifter og inntekter. Dette kaller vi å bruttobudsjettere.  For de nettobudsjetterte virksomhetene bevilger Stortinget en netto utgiftsramme, som er forskjellen mellom forventede utgifter og inntekter. Overordnet departement stiller bevilgningen til disposisjon gjennom tildelingsbrevet og ved utbetaling fra departement til virksomhet. Hvor ofte utbetalingene skjer, varierer mellom departementene. Utbetalingen rapporteres av departementet som utgift til statsregnskapet på det kapittel og den «50-posten» der netto utgiftsramme er bevilget. Dette kalles å «nettobudsjettere». 

Nettobudsjetteringen innebærer at virksomheten:

  • disponerer alle sine egeninntekter (eksempelvis kan oppdragsinntekter finansiere ny aktivitet)
  • bestemmer hvor mye som brukes på drift og investeringer såfremt ikke noe annet er bestemt av overordnet departement
  • har adgang til å overføre alle ubrukte midler til etterfølgende budsjettår, men er samtidig ansvarlig for å dekke et merforbruk.

Det er Stortinget som gjennom bevilgningsvedtak i statsbudsjettet gir fullmakt til å nettobudsjettere en virksomhet. Nettobudsjetterte virksomheter er en del av staten som juridisk person og er underlagt økonomiregelverket for staten. Nettobudsjettering innebærer ikke i seg selv at statsrådens instruksjonsmyndighet begrenses.

Hopp rett til graf

Hvor store inntekter og kostnader har de?

De nettobudsjetterte virksomhetene som er med her, hadde i 2017 en inntekt fra bevilgning fra Stortinget på 36,6 milliarder (kontogruppe 39). Siden disse virksomhetene kan opptjene egne inntekter gav det virksomhetene rom for å kunne finansiere kostnader i 2017 som var 10 milliarder høyere enn bevilgningen.  Her vises en akkumulert regnskapsoppstilling for alle nettobudsjetterte virksomheter:

Hopp rett til graf

Hvilke verdier har de?

For å få svaret på dette, må vi gå til balanseoppstillingen. Den viser eiendeler, statens kapital og gjeld. Klikk på linjene for å få vite mer.

Nærmere detaljer om den enkelte virksomhets eiendeler og gjeld finner du på virksomhetssiden.

Rapportering

De bruttobudsjetterte virksomhetene rapporterer til statsregnskapet - på kapittel/post og artskonto etter standard kontoplan. De nettobudsjetterte virksomhetene rapporterer ikke sine utgifter og inntekter til statsregnskapet. Det er kun departementet som ved utbetaling av netto bevilgningen rapporterer denne som utgift på kapittel og post (50-post). Fra 2018 skal imidlertid de nettobudsjetterte virksomhetene selv rapportere månedlige regnskapstall som tilleggsinformasjon til statsregnskapet. Rapporteringen gjøres på artskonto etter standard kontoplan.

Fra 2018 rapporterer altså nettobudsjetterte virksomheter detaljert regnskap på artskonto etter standard kontoplan på lik linje med de bruttobudsjetterte virksomhetene. Det gjør det mulig å finne data om nettobudsjetterte virksomheter på statsregnskapet.no, og å gjøre sammenligninger også mot disse virksomhetene. For at det allerede fra 2018 skal være mulig å gjøre sammenligninger og trendanalyser for de nettobudsjetterte virksomhetene, vil det ved oppstarten også bli gjort tilgjengelig helårstall på artskontonivå for regnskapsårene 2016 og 2017.

Det er verdt å merke seg at de nettobudsjetterte virksomhetene rapporterer sine kostnader, mens de bruttobudsjetterte rapporterer utgifter. Dette skyldes bruk av ulike regnskapsprinsipper, jf. neste avsnitt.

Ulikt regnskapsprinsipp

Nettobudsjetterte virksomheter fører regnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS).  Det betyr at de fordeler kostnader og inntekter etter hvilken periode ressursene er benyttet eller opptjent.  De bruttobudsjetterte virksomhetene fører regnskap og rapporterer til statsregnskapet etter kontantprinsippet, som i praksis betyr betalingstidspunktet for utgifter og inntekter. Dette fører til at det vil være ulik fordeling av kostnadene over tid når en sammenligner regnskaptall for en bruttobudsjettert virksomhet med en nettobudsjettert virksomhet. . Det er særlig aktuelt for varige driftsmidler som bygninger og maskiner. For en del driftskostnader vil det kunne være store forskjeller på månedsbasis, men små forskjeller på årsbasis (eksempler på dette kan være feriepenger, husleie og datalisenser). At driftskostnadene likevel vil være relativt like på årsbasis, kan gi mulighet til å sammenligne kostnader og utgifter, selv om dette i prinsippet er ulikt ut fra de regnskapsprinsipp som henholdsvis brutto- og nettobudsjetterte virksomheter følger.

For ytterligere regnskapsinformasjon for de nettobudsjetterte virksomhetene viser vi til virksomhetenes årsrapport, som inneholder årsregnskapet. Årsrapporten skal publiseres både på virksomhetens hjemmeside og regjeringen.no. I tillegg har høyskoler og universiteter en egen portal med styringsinformasjon for dem;  Database for høyere utdanning