Statens pensjonsfond

Formålet med Statens pensjonsfond er statlig sparing for å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter og for å sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter.

Skrevet av Direktoratet for økonomistyring28. April 2021

Statens pensjonsfond består av to deler:

  • Statens pensjonsfond utland (SPU)
  • Statens pensjonsfond Norge (SPN).

Mens SPU er integrert med statsbudsjettet, overføres ikke avkastningen av midlene i SPN til statskassen, men legges løpende til kapitalen.

Den operative forvaltningen av SPU ivaretas av Norges Bank, mens det er Folketrygdfondet som forvalter SPN. Forvaltningen skjer innenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet. Statens pensjonsfond ble formelt etablert 1. januar 2006. SPU het tidligere Statens petroleumsfond (populært kalt «Oljefondet»), og SPN var tidligere Folketrygdfondet.

Les mer om Statens pensjonsfond på regjeringen.no.

Utviklingen i Statens pensjonsfond

Verdien av Statens pensjonsfond har vokst sterkt de siste årene. Mens verdien av fondets kapital var 1 000 milliarder kroner i 2004, var den økt til over 11 199 milliarder kroner ved utgangen 2020, fordelt med om lag 10 907 milliarder i SPU og 292 milliarder i SPN.

Den sterke veksten i SPU skyldes både høye inntekter fra petroleumsvirksomheten og høy avkastning på investeringene. I 2020 økte verdien av fondet med 844 milliarder (8,2 %). Norges Bank, som forvalter fondet, legger vekt på at resultatene må vurderes over tid. Bruken av midlene tar utgangspunkt i handlingsregelen. Fra 2006 inngår Statens pensjonsfond Norge i tallene. Fra 2010 er Petroleumsforsikringsfondet innlemmet i Statens pensjonsfond utland. 

Inntektene i fondet

Inntektene i SPU er nettokontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten samt avkastningen på fondets plasseringer. Kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten består av skatt og avgift på utvinning av petroleum, avgift på CO2 og NOX, utbytte fra Statoil og inntekter fratrukket utgifter i statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). Siden 2000 har den årlige nettokontantstrømmen variert fra ca. 160 milliarder kroner til over 400 milliarder kroner i 2008

Endringer i markedsverdi

Siden midlene i SPU er plassert i aksjer, obligasjoner og eiendom i utlandet, vil avkastningen av fondet variere med avkastningen i verdens finansmarkeder. Fra oppstarten til 2020 har den samlede avkastningen vært 6 427 milliarder kroner. Verdien av fondet varierer med kronekursen, men dette påvirker imidlertid ikke fondets kjøpekraft i valuta. Avvik mellom samlet avkastning og summen i tabellen skyldes at tabellen og grafen kun har med de siste 20 årene (Kilde NBIM.no). 

Utgiftene i fondet

Etter vedtak i Stortinget overføres det hvert år et beløp fra Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette er utgiftene i fondet.

Sammenligning av inntektene til Statens pensjonsfond over tid

Oljeinntekter og kapitalinntekter er de to kildene til inntekt i Statens pensjonsfond. I perioden 2012 til 2016 minsket oljeinntektene på grunn av fallet i oljeprisen, men veksten i kapitalinntekter har delvis veid opp for dette.

Fallet i oljeprisen siden 2014 har gjort at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten har blitt gradvis mindre. Samtidig har bruken av oljepenger over statsbudsjettet økt.  I 2020 ble det positiv kapitalavkastning, mens oljeinntektene falt sammenlignet med året før.  

I 2020 var nettoinntektene fra oljevirksomheten mindre enn overføringen fra SPU til statsbudsjettet. Når nettokontantstrømmen fra oljevirksomheten er mindre enn det oljekorrigerte underskuddet, betyr det at noe av avkastningen fra SPU blir brukt til å dekke overføringen fra SPU til statsbudsjettet, og det medfører uttak fra fondet. I 2019 var nettoinntekten fra oljevirksomheten større enn overføringen til statsbudsjettet, slik at det medførte en nettoavsetning til fondet fra statsbudsjettet. Med en positiv netto kontantstrøm over tid vil realverdien av fondet fortsette å øke så lenge uttaket begrenses til fondets realavkastning.