Sammenligning av inntektene til Statens pensjonsfond over tid
Petroleumsinntekter og kapitalinntekter er de to kildene til inntekt i Statens pensjonsfond. I perioden 2012 til 2016 gikk oljeinntektene ned på grunn av fall i olje- og gassprisen, men veksten i rente- og utbytteinntektene delvis veide opp for dette.
Lavere olje- og gasspriser etter 2014 reduserte statens inntekter fra netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten for en periode. Inntektene varierer avhengig av markedsprisene, og fra 2021 til 2022 økte inntektene kraftig, fra 288 mrd. kroner i 2021 til 1 285 mrd. kroner i 2022. Det var også svært høye inntekter i 2023 med 978 mrd. kroner.
Fondets løpende rente- og utbytteinntekter har økt betydelig over tid, til et nivå på 279 mrd. Kroner i 2022 og 355 mrd. Kroner i 2023. Bruken av oljepenger over statsbudsjettet øker også over tid, noe som må sees i sammenheng med økningen i fondets størrelse og handlingsregelen. I 2020 og 2021 var det oljekorrigerte underskuddet særlig høyt, og høyere en fondets rente- og utbytteinntekter. I 2023 var det som i 2022, en reduksjon i det oljekorrigerte underskuddet fra årene 2020 og 2021. Netto avsetning til SPU utgjøres av netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet.
Netto avsetning påvirkes derfor både av de løpende petroleumsinntektene og utviklingen i det oljekorrigerte underskuddet i budsjettet. Både i 2020 og 2021 var det negativ avsetning, mens det i 2022 og 2023 var en positiv avsetning. I 2023 gikk overføringen for å dekke det oljekorrigerte underskuddet marginalt opp fra 2022, og netto avsetning til SPU ble på 692 mrd. kroner. Sammen med renter og utbytte i SPU og SPN på 355 mrd. kroner ga dette overskudd i statens pensjonsfond på 1 047 mrd. kroner slik dette presenteres sammen med statsbudsjettet, jf. tabell 1.4 i Meld. St. 3. (2023-2024) Statsrekneskapen 2023.
Du kan lese mer om fondets utvikling og hva fondet setter pengene i på nettsidene til Norges Bank Investment Management.